Leirdalsboki

  Framſida.  |  Fleire bilete.  |  Måleri.  |  Litt av kvart.  |  Smånytt.  |  Helſe.  |  Trafikk.  |  Motorſykkel.  |  Ymiſt.  |  🔎
|  Mat og drykk.  |  Pſyke.  | Tannhelſe.  | Ymiſt.  |


M a t   o g   d r y k k .





A l k o h o l . 

Alkohol er kreft­framkallande; all alkohol (ſprit, øl, vin, cider o.ſ.b.) er rein gift. 


B r u s . 

Bortſett frå alkohol er brus den meſt ſkadelege drykk du kann budla i deg.


B r ø d . 

Et helſt ſurdeigsbrød um du toler det.


E g g . 

Egg (økologiſke) er ſvært helſebringande, et minſt tvo kvar dag.  Det beſte er å koka deim, og et deim gjerne ſaman med roaſtbiff påſtrødd litt ſalt.  Kvaliteten på eggi vil variera etter kva hønerne et; et dei t.d. ſoya vil eggi vera av dårlegare kvalitet.


F i ſ k . 

Paſs på at du kokar/ſteiker fiſken godt. Et aldri rå fiſk. Og et berre villfiſk.


F r u k t . 

Et ſparſamt med frukt.  Fyrſt og fremſt inneheld frukt mykje ſukker, derneſt er frukt oftaſt ſprøytt med gift for å hindra angrip av inſekt, og ho kann vera tilſett gaſs ſom gjev lang hald­bar­heit (omtrent ſom trykk­imprignert tre­virke).


G r a s . 

Kann me leva berre på gras?  Ja, ved å lata nautabeiſt eta graſet og ſo et me nautabeiſti.  Perfekt.


G r ø n ſ a k e r . 

Um du tek ſjanſen på å eta grønſaker må du koka deim ſvært godt fyrſt.  Då blir dei litt mindre giftige.


K a f f i . 

Eit par koppar kvar dag gjeng bra (økologiſk, og ſjølvſagt utan ſukker).  Ha gjerne i litt (eller mykje) krem­fløyte.  Det er truleg beſt å bruka filter­kaffi (fyll filteret med kaldt vatn og lat det renna gjenom fyrſt, og ha deretter uppi kaffi).  Ikkje bruk ſnøgg­kaffi.


K j ø t . 

Hugs at du treng ikkje berre eta mykje kjøt (NB! frå dyr ſom et gras!); du må ogſo eta til­ſtrek­keleg med dyrefeitt (vil m.a. halda deg ung lenger).  Og meſt mogeleg anna frå dyri; ſom lever­poſtei (helſt utan ſoya og rapsolje) t. d.


M a r g a r i n . 

Margarin er helſeſkadeleg.


M j ø l k . 

Drikk aldri mjølk ſom hev reduſert feitt­innhald; drikk berre heilmjølk, og helſt fyrr ho hev vore innom meieri: med andre ord rett frå bonden.  Toler du ikkje ku­mjølk toler du kanſkje geite­mjølk.  Den aller beſte mjølki du kann drikka er for­øvreg kamel­mjølk (kjøp ho i pulver­form).  Ikkje drikk ſoyamjølk.


N i k o t i n . 

Nikotin er normalt ikkje ſkadeleg og er heller ikkje vane­dannande.  Du finn nikotin i eggplanter og tomatar og potetſkal t.d.  Og ſjølvſagt i nikotinplaſter og nikotin­tyggegummi.  Nikotin ſkal vera bra for Parkinſon, Alzheimer, Diabetes–1, Multippel ſkleroſe, Autiſme, Covid etc.  (Men dei ſom fær epileptiſke anfall bør unngå nikotin.)


N ø t e r . 

Litt nøter kvar dag er greit, gjerne paranøter og val­nøter.


P o t e t e r . 

Paſs på at du ogſo et ſkalet på poteterne.


S a l t . 

Du kann 'kje leva utan ſalt; paſs på at du fær i deg til­ſtrekkeleg.  Men prøv å finna ſalt ſom ikkje inne­held E535.  E535 blir nemleg til gift­gaſs [cyanid] når det kjem i kontakt med mageſyre; kanſkje ikkje ſo heldig.

What Happens When You Don't Eat Salt?


S a u s . 

Etter du er ferdig med å ſteika kjøtet: tøm krem­fløyte i ſteike­panna, ha i litt ſalt og pepar og lat det ſmåkoka under omrøring til ſauſen blir fyldig.


S t e i k i n g . 

Bruk meieriſmør eller kokosnøttolje.


V a t n . 

Drikk eit par glas med vatn ein times tid fyre kvart måltid.  Drikk du mykje vatn må du ogſo ha i deg meir ſalt.
 Du bør ikkje drikka alkaliſk vatn (det reduſerer funkſjonen til mageſyra); det bør vera nøytralt.


Dr. Cori Stern um grønſaker og frukt.




P ſ y k e .



Mat deg ſjølv med gode upp­levingar: god muſikk, gode bøker, gode filmar, gode natur­opplevingar o.ſ.b.  Kutt ut negative folk; ſlike ſom fær deg til å bli mis­nøgd.  Føler du deg alltid ned­tyngd og gjerne med anſpente kjeve­muſklar etter å ha prata med ein perſon, kutt ut ved­komande full­ſtendig.



T a n n h e l ſ e .




Beveg alltid tannkoſten nedyver på tennerne i yvermynnen, og uppyver nede.  Aldri fram og attende, bortſett frå uppå jekſlarne.  Nyttar du roterande elektriſk tannkoſt (ſterkt å anbefala) bevegar du honom upp og ned i ſnøgge rørſlor.  Brukar du fluor­tannkrem er du modig; ja, me vilde vel kunna kalla deg dum­driſtig... paſs i alle fall på at du ikkje fær i deg for mykje, for då vil tennerne dine rotna.
• Morgon:  Puſs tennerne med roterande elektriſk tann­koſt og fluor­fri tann­krem.
• Kveld:  Bruk fluor­fri tann­tråd og puſs tennerne med roterande elektriſk tann­koſt og fluor­fri tann­krem.

Fluorfri tannkrem. >>



Y m i ſ t .





A b o r t . 

Abort er [barne]mord.  Fatalt for ungen ſjølvſagt, men ogſo for mo'ri, ſom vil ganga med ſkuld­kjenſle reſten av livet.  Tykkjer du det er greit å drepa ufødde ungar?


B l o d t y p e . 

Blodtypen din vil til ei viſs grad av­gjera kva mat ſom er bra for deg.  Dei ſom hev blod­type O til dømes, vil hava ekſtra gagn av å eta mykje kjøt og feitt og innmat.


D e o d o r a n t . 

Du må ikkje bruka deodorant ſom inneheld aluminium.


E l b i l . 

Du bør ikkje upphalda deg i ein elbil lenger enn ein halv time i gongen.  Ogſo i ein vanleg bil kann du bli utſett for ſtråling; frå ſetet ditt.  Det beſte var um du koplar det heilt frå ſtraum til vanleg, og berre koplar til når du treng ſetevarme.


F e r d a t e l e f o n . 

Hald telefonen langt vekke frå hovudet ditt, og ogſo frå reſten av kroppen.  Det ſame gjeld andre trådlauſe dingſar.  So at hava PC'en eller eit trådlauſt taſtatur i fanget t.d.; d'er'kje noko lurt.


H i k k e . 

For å ſtoppa hikke:  Klem att høgre naſebor og puſt roleg og djupt fem gonger gjenom vinſtre naſebor.


I n f l u e n ſ a . 

Forkjøling og influenſa, no ogſo kalla Covid og Covid-19, er kroppen ſin måte å avgifta ſeg på når det hev hopa ſeg upp tilſtrekkeleg med gift; yver tid eller akutt.  Det kann vera "ſmittſamt" på den måten at når ein er i nærleiken av nokon med influenſa, tenkjer maſkinmeiſtaren i kroppen: –kanſkje ſkulde eg gjera det ſame?  Og ein fær då influenſa derſom der er tilſtrekkeleg med gift ſom ſkal vekk.  Som um du ſér at naboen din tømmer bos, og ſo tømmer du ogſo, ſjølv um bosdunken din ikkje er heilt full.  Men oftaſt blir du og deim rundt deg ſjuke på likt avdi de hev vorte utſette for den ſame akutte forgiftningen.
 Derſom du mysſer matlyſti under ein influenſa, ſo ikkje et, men få i deg tilſtrekkeleg med drikke.


K l e . 

Paſs på at du ikkje gjeng i tronge kle og ſko; og for all del ikkje i høghæla ſko.  Ikkje ha noko i baklommarne.  Og ikkje bruk bryſt­haldar; for det kann føra til mange ſlags helſe­problem, t.d. bryſt­kreft.  Det blir ogſo tyngre å puſta, og det kann føra til ſokalla hengje­bryſt.  (Det er ſom å gå med ein arm i fatle; han viſnar vekk.)


K r e f t . 

Kreft er oppſamling og iſolaſjon av giftig avfall i kroppen, forårſaka av alt for høgt gift­inntak: gift i det ein et og drikk (grøn­ſaker, brus, alkohol); foru­reina luft (røyk, kjemikalie­ſtripor); ting ein fær på hudi (ſol­krem, deo­dorant med alu­minium); ſtråling (ferda­telefon, elbil).  Samt mediſinar og vakſinor og mange typar "helſe"produkt.  Kreft er ikkje ein ſjukdom; det er opp­hoping av bos.  So ſluttar ein å ha i ſeg gift (gjeld ſpeſielt ſymptom­dempande mediſinar og ſukker) fær kroppen tid til å kvitta ſeg med boſet etter­kvart, i ſtaden for berre driva å ſamla det opp.  Me fær ſtadig kreft i mindre omfang; det er heilt normalt, og kroppen ordnar opp fortløpande, problem blir det fyrſt når det hev hopa ſeg opp alt for mykje ein plaſs; då blir det opp­daga.  Der­etter øyde­legg helſeveſenet helſa di — eller dei drep deg — med "be­handlingen" ſin.

Diana Wright, ND.

The One-Minute Cure.

Moving Beyond the Covid-19 Lies.


M a ſ k e . 

Ikkje gå med maſke for å verna deg mot ſjuk­domar; ei kirugiſk maſke vernar ikkje mot noko ſom helſt og er helſeſkadeleg.  Når du jobbar med ſliping og lakkering og liknande brukar du maſker berekna på dette.


P a r a c e t . 

Paracet er ſvært helſeſkadeleg; ſjølv eit begrenſa inntak kann føra til alvorlege leverſkador.  Og leveren er eitt av dine viktigaſte organ.


P a r a ſ i t t a r . 

Um du prøver fjerna paraſittar; utfør behandlingen i ti dagar, ſtopp i fem dagar, fortſet be­handlingen i ti dagar o.ſ.v.  Paraſittarne et gift og metall me helſt ikkje vil ha i kroppen, og er ſlik ſett nyttige, men når du drep deim blir dette fri­gjort att og du vil fenga av­giftings­ſymptom (influenſa), ſo ſkal ikkje dette bli for gale må du ganga litt varſamt fram ſlik at du ikkje blir altfor ſjuk.  Det er jo ogſo grenſor for kor mykje lymfeſyſtemet greier å hand­tera til eikvar tid.


R y n k o r . 

For å halda deg rynke­fri lengſt mogeleg: vaſk deg i andlitet berre med vaſkeklut med kaldt vatn, og et rikeleg med dyre­feitt.


S e n g . 

Det kann vera gunſtig å heva hovud­enden av ſengi ved å leggja noko under ſenge­føterne (minſt 8 cm).  Og ſov alltid med ope glas (um vinteren brukar du fleire lag med dynor).


S i n k . 

Tek du ekſtra ſink må du ogſo taka kopar elles kann du fenga problem med håret m.a.


S o l . 

Paſs på at du fær ſol på deg av og til.  Det vil gjeva deg lenger leve­alder.  Bruk aldri ſol­krem og bruk helder ikkje ſol­brillor; anna enn når du er heilt nøydd.  Et du rikeleg med dyre­feitt vil du for­øvreg tola Soli mykje betre.


T a t o v e r i n g . 

Ikkje tatover deg.


T o b a k k . 

Tobakksprodukti er tilſett ſkadelege og avhengig­heits­ſkapande ingredienſar.


T r a m p o l i n e . 

Skaff deg ei liti trampo­line (rundt ein meter i diameter).  Det ſkal vera ſvært helſe­bringande, ſpeſielt for lymfeſyſtemet, å hoppa (eller rettare ſagt gynga) på ei ſlik kvar dag.  Brukar du henne innan­dørs må du pasſa på at det er høgt nok under taket.  Alternativt kann du ſtanda på tærne og huſka upp og ned i full fart, dette kjenner du ogſo godt i legg­muſklarne.


V a k ſ i n e . 

Vakſinor = biovåpen.


V i r u s . 

Virus = tull.  Ingen hev nokonſinne iſolert eit einaſte virus; d'er ein fantaſi.


Y v e r v e k t . 

Er du for tung ſkuldaſt det vanlegvis at du et for mykje ſukker og mjøl (brød, paſta, kakor, iskrem, frukt, øl, brus o.ſ.b.).  Og er for mykje i ro, kanſkje.  Men ikkje ſpring um du er tung; det vil ſkada knei: ſykling og ſymjing er betre.


V i d e o k a n a l a r . 
Dr. Cori Stern.



page view counter