![]()
EI TRETTAN britiske koloniarne lausreiv seg frå Storbritannia, og vart The United States of America. Krigen bestod av Storbritannia samt ei stor mengd tyske leigesoldatar mot amerikanarane, Frankrike og Spania.
Krig kostar pengar: “When Robert Morris was making his appeal for funds to finance the American Revolution, a Jew, Haim Solomon responded. He immediately subscribed $300,000, and in all furnished over $600,000. He sacrificed almost his entire fortune to the cause of American Independence.” Men det snåle var at han var like styrtrik etterpå: alle pengarne han gav kom eigentleg frå A. M. Rothschild.
![]()
Ein væpna revolusjon er massemord. Og som me ser endå ein gong starta og finansiert med “jødiske” pengar. Kvifor kunde ikkje amerikanarane heller lausrive seg på fredeleg vis?
ET VART VEDTEKE at det skulde skipast skular yver heile landet, men det tok ein ti års tid fyrr alle var på plass. Det vart skuleplikt. No kunde myndigheiterne byrja med indoktrineringi si for alvor. Med "under-visning". Altso visa oss noko under. Halda oss uopplyste. Me hev ogso eit anna ord: "under-haldning". Altso halda oss under.
Det var vanleg at ungarne skulde uppdragast til det gode med bank og pryl, so skulemeistaren nytta gjerne linje-ali flittugt. Elevarne som vart utsette for dette vart gloheite av sinne, og lova seg sjølve at når dei vart vaksne, ja, då skulde dei smyrja honom upp! Men, det vart jo ikkje noko av det, når so langt leid.
ADHD.
G — NO DUKKA det upp noko som me i dag kjenner som ADHD. Borni vart tvinga til å sitja dagen lang på harde trestolar utan å få lov til å prata og lea på seg, dei måtte til og med spyrja um lov til å gå på do. Er det løge at dei vart urolege? Spesielt dei som var ekstra flinke, og dei som ikkje klarde hengja med. Og med same læraren heile dagen, som kanskje slett ikkje var eigna til jobben.
Lat oss berre slå fast: det finst IKKJE psykiske sjukdomar, heller ikkje ADHD! Det som finst er "medisinar" som maktmenneski brukar til å "behandla" uppdikta diagnoser. Som forgiftar og sløvar ned dei stakkars "pasientarne".
Sky psykiatarane som pesten! Og lat dei for all del ikkje få lov til å sleppa laus på ungarne!
Heldigvis finst det nokre fåe hederlege unnatak, slik som Peter Breggin, MD. Resten skriv ut resepter i aust og vest, av di dei kann. Dei er psykiatarar må vita, ikkje psykologar! Resepter på gift som sløvar ned, skapar personlegheitsforstyrring, kortar ned levetidi og gjerer folk demente. Ein skal ikkje gje "medisinar" [gift] til folk som ikkje er sjuke!!
JONRONSON TED talks.
EN SISTE heksebrenningi i Norge skjedde dette året, ved at Johanna Nilsdatter frå Kvæfjord i Sør-Troms måtte lata livet. Den verste perioden med heksebrenning i Norge var frå 1560 til 1630, i Europa elles frå 1420 til 1750.
Og dette skjedde altso i eit kristent land — hurra for Kristendomen!
ET MÅTTE stort mannskap til når fintfolk skulde yver fjellet, kann me lesa i V. Braens reise i Norge:
19 Januar. Om morgenen ginge vi til fjells, og lode hans excel. hr. vicekansler, mons. Eilers, Jacob og jeg trække os over Fillefjell paa kjelke, og var der aatte bønder for hver. Bagagen blev baaren og trukket af nogle og 40 bønder.
![]()
YEN POMPEII i Italia vart begreven under eit tjukt oskelag frå vulkana Vesuvius.
Nei, det skjedde nok ikkje i år 79 slik "ekspertarne" vil ha oss til å tru. Dei vil ogso ha oss til å tru at alle desse veggmålerii ikkje vart totalt øydelagde av den gloheite oska, men tvertimot at dei vart konserverte! For ein fantasi! Dei vart sjølvsagt produserte etter kvart som dei grov ut, og me ser jo ogso at kvaliteten på det dei "fann" vart stadig betre etter som åri gjekk.
ANMARK-NORIG gjekk til krig mot Sverik (Kalmarkrigen), og mange sogningar måtte taka del. Men dei var ikkje særleg motiverte, for å segja det mildt, so mange stakk frå heile greia. Det hadde seg slik at i tidlegare tider hadde dei trent på kriging både smågut og ungdom, og var lette og leduge, men ikkje no. No var dei tungføtte og stive, og ikkje stort tess.
Årsaki til krigen var strid um kontrollen yver Nord-Norìg og handelen i Øystresjøen. Krigen enda i 1613 og svenskarne måtte betala erstatning til Danmark-Norìg.
OLUMBUS (Christoforo Colombo) fann liksom Amerika, som fyrste Sud-Europear. Men afrikanarane hadde på denne tid reist til Amerika i tusenvis av år. Og der var byar med store staselege steinbygningar yver heile kontinentet.
Det som verkeleg skjedde var at "jødarne" i Spania var sparka ut or landet og fekk Columbus (som ogso var "jøde") til at frakta deim til New York.
Dei innfødde i Nord-Amerika hadde mange stader segner um menner som var komne austantil i gamall tid, og desse mennerne hadde lært deim upp i mange nyttige ting.
Kontinentet vart uppkalla etter Amerigo Vespucci som skreiv ei bok um det. Han var ein tur til Brasil i år 1500.
ORIG (med Island, Grønland, Shetlandsøyarne, Orkenøyarne og Føroyar) gjekk i personalunion med Danmark. Og dette vart starten på slutten for det norske skriftspråket, som fyrr denne tid var «rikt og reint og stødt i ordlaget» (Ivar Aasen). For etter kvart vart det norske skriftspråket bytt ut med reint dansk, og slik er det i stor mun endå (Norsk-Dansk: Bokmål og Riksmål). Rettnok nyttar ein del Nynorsk, men dette er heller ikkje noko godt språk, då det er ein ufyseleg blanding av Høgnorsk og Norsk-Dansk. Ein hev 'kje ein gong lov å nytta i-mål lenger! Nynorsken hev vorte til eit skikkeleg dritspråk. Og Høgnorsk blir diverre lite brukt. Kanskje mest avdi folk flest ikkje veit at det finst.
![]()
O KOM Svartedauden, og det var pest med jamne millomrom fram til godt ut på 1600-talet, i alt minst seks og tjuge epedemiar, der umlag hundre millionar omkom. Kom alle desse heilt av seg sjølve, eller var dei mannaskapte, for å fenge ein drastisk reduksjon av folketalet yver heile verdi? Ein "reset"? Det finst mange beretningar um ei illeluktande skodde og kraftige ljos på himmelen. Og at folk som budde heilt avsides og adskilt frå andre ogso vart råka. Truleg vart folki utsette for miltbrand.
Det budde på dette bel rundt 500.000 sjeler i Norge. Namnet på Svartedauden i Sogn var truleg Man daudan. Og farsotten skuldast forureina atmosfære. Millom anna forårsaka av kolfyring, og kanskje ogso meteornedslag.
![]()
![]()
Kort frå 1595.
Kort frå 1607.
Å EITT ELLER ANNA tidspunkt skjedde det ei alvorleg endring av landet vårt. Fyrr var her knapt fjordar, og Stavanger låg langt inne i landet. Sognefjorden eksisterte ikkje, der var berre ein stor innsjø yver det som no er (gamle) Sogndal kommune. Me ser det stemmer godt: fjelltopparne her er lågare enn dei rundt:
Men brått kom ein eller fleire enorme elektriske utladningar (kanskje menneskeskapte) utanfor kysten som sprengde upp heile landskapet. Sjå på fjordarne og samanlikna dei med korleis lynet lagar far der det hev slege ned i ei myr. Sjå på Sognefjorden med tilhøyrande dalfører — ser det ikkje verkeleg ut som eit enormt lynnedslag? Og djupni er ogso merkeleg: ved utgangen knapt 100 meter, medan lenger inne yver 1300 meter (1500 meter til grunnfjellet)!
Sjå på dette biletet: det er ei treplate påført ei leiande væske og deretter utsett for 2000 volt. Og nøyaktig slik ser heile Vestlandet ut. Her var fyrr nokonlunde flatt, bortsett frå nokre fjellkjedor, og so kom høgspenten, slik at det noverande landskapet vart forma på nokre fåe minuttar. Det finst ingi onnor fornuftig forklaring. Sjå ogso her. Me kann tydeleg sjå korleis landskapet formar seg.
Og når? Det må ha vore fyrr Dale kyrkje i Luster vart bygd, ho er tidfesta til rundt år 1250, medan me ser at Stavanger, Bergen og Trondheim er på plass på kortet. Og dei tri byarne hev forøvreg heilt korrekt innbyrdes plassering, noko som viser at akkurat dette kortet (det som er i fargar, frå 1595) er meget korrekt. (Men Hamar er for langt vest-sudvest, kanskje er kortet litt samanklemt sidelengs i høve dagens kort.) So lat oss fyrebels segja rundt år 1200. Urnes stavkyrkje er rettnok frå ca. år 1130, men det er berre noko dei trur. Og at ho inneheld deler frå ei tidlegare kyrkje eller eit hov, ja det stemmer, men dei delerne kann godt ha vorte frakta dit. Dei treng slett ikkje vera frå ei kyrkje som stod på same plassen. For den del kann godt heile kyrkja som stend der no vera frakta frå ein annan stad. Dei kvidde seg ikkje for slikt. Noko anna er det med steinkyrkja på Dale. Ho er ikkje so lett å flytta på. Me hev ogso steinkyrkjor i Vik (ca. 1190), Aurland (ca. 1220), Leikanger (ca. 1280) og Balestrand (ca. 1300).
Alle byggjeår er serdeles usikre, for dei som sette upp kyrkjorne sette ikkje att årstalet etter seg. Eller kanskje gjorde dei det, men det vart fjerna seinare av dei høge herrar, avdi det ikkje passa inn i skrønorne deira. Lat oss til dømes ta kvelvingsbrui på Leirmoøygarden, der var det tydeleg hogge inn 1906, både på brui og på bergveggen attmed. Det vilde dei vel ogso gjort på ei gjæv steinkyrkje?
Svartkvittkortet uppanfor her er datert 1607. Men det kann sjølvsagt vera teikna av frå eit eldre. På kort frå 1665 ser me dagens Norìg.
Dette er frå 1570.
På eit frå 1636 hev dei byrja endra landskapet til dagens; i Stavanger-området. So då skulde ein tru at landskapet hadde endra seg ikkje so lenge fyrr, eller at det ikkje hadde vore folk her til å registrera det på hundrevis av år. Men lat oss no tenkja oss at endringen skjedde i 1612, og so bestemte dei at NO er året 1812! Årstalet dei måtte stappa ned i halsen på somme. Resten gav vel blanke i kva år dei var i, dei hadde meir enn nok med å yverleva. Men so hev me steinkyrjorne. Dei er nokso bastante, dei flytta ikkje rundt på deim som dei gjorde med trebygningarne. Heime hjå meg tok dei til dømes ned eit stort laftahus og sette det upp att på same tufti berre for å snu litt på det.
So — vart fjordarne skapte for litt yver 200 år sidan? Under siste reset? Eller den fyrre, rundt år 1600? Me ser jo at dei hev reset kvart 200de år: me er midt inne i ein no.
Som me ogso ser på desse gamle korti var det tillaga kanalar yver heile landet, og ogso i Sverik. Det tyder vel på at det var nokso flatt, bortsett frå der det er innteikna fjell.
Frisland.
g kvar vart det av Frisland? Som var ei stor øy sud for Island med sju til elleve byar og mange tettstader. Som dei no kallar ei fantom-øy. Skal tru det? Ho og mange andre mindre øyar lenger sud gjekk nok under på same tid som Norìg upplevde sitt ragnarok.
Kanskje gjekk ogso ei svært stor og myteomspunnen øy til havsens botn på denne tid: Atlantis.
![]()
ULATING VEDTOK å ganga yver til ein intolerant religion [religion=underkuing] frå midtausten (der me forøvreg stammar frå): Kristendomen. Han vart stort sett innført med vald, tortur og drap. Vilde ein ikkje bli kristen, fekk ein valet millom å bli halshoggen eller fenga augo stokne ut. Ein vart tvangskristna.
![]()
Og dette harmonerte jo svært godt med guden dei valde å tilbe: Enlil. Den hevngjerrige dritsekken me blir so godt kjende med i Gamletestamentet: “jødarne” sin gud. Dei skulde nok heller valt Enki: han for meir sømelegt fram. Til dømes redda han menneskeslekti og mesteparten av dyreslagi då Enlil brått valde å utrydda alt liv på Jordi (Syndeflodi). Men ikkje at det hadde so mykje å bety kven dei valde å sleika uppetter ryggen: desse tvo "gudarne" og resten av kjemporne var jo reiste sin [himmel]veg for tusundvis av år sidan.
Og no vart det innført noko nytt i Norge: Synd. Alle var i utgangspunktet syndige, ogso dei nyfødde. (Hev du høyrt so gale? Skal tru um ungen var syndig medan mori gjekk umhender ogso?) MEN — so snart dei vart døypte (kristna), fekk dei koma til Himmelen.
![]()
Var du derimot ikkje kristen, kom du til Hel (det svipar vel på dagens Syden; iallefall skulde det vera dugeleg heitt der):
For slike er Helvete med alle dets djevler til, der er skrik og gråt, sult og tørst og fortærende ild, syv ganger varmere enn den heteste ild en kan tenne i denne verden. Der er evig mørke uten lys, alderdom uten ungdom. Og selv om det på hvert menneske satt hundre hoder, og hvert hode hadde hundre tunger, som alle var av jern, og som alle talte fra jordens opphav inntil verdens ende, så kunne de likevel ikke skildre alt det vonde som Helvete rommer.— Moralpreken IV.I norrønt hev me langt nord i skoddeheimen Nivlheim, som sveipar det kristne Helvete på alle måtar, burtsett frå at der er surt og kald i staden for heitt og godt, og tenk: der bur Hel, dotteri åt Loke og Angerboda. So det er nok herifrå dei kristne hev dikta upp dette helvetet sitt. Me hev ogso i sud Muspelheim (der er det heitt!) der Surt råder med det eldande sverdet sitt, og med honom som fyrebilete dikta dei nok upp Djevelen.
Prestarne byrja etter kvart å gå i fotside svarte kjolar, men trass i det var det berre menner som kunde gjera dette arbeidet:
34. Liksom i alle kyrkjelydarne hjå dei heilage, so skal kvinnorne dykkar tegja i kyrkjesamlingarne; for dei hev ikkje lov til å tala, men må vera undergjevne, so som og lovi segjer.
35. Men vil dei læra noko, so lyt dei spyrja sine eigne menner heime; for det er usømelegt for ei kvinna å tala i kyrkjesamling.— Paulus' fyrste brev til korintarane, 14. kapitlet.
![]()
Religionarne blir ofte og med rette referert til som lettversjonar av satanisme, ta til dømes Kristendomen: i mest alle kyrkjor blir du servert det groteske synet av ein blodig figur spikra upp på ein kross, og kyrkjelyden som et kroppen og drikk blodet hans ("nattverd").
Og — so kann det jo her høva at taka med Faðir várr:
Faðir várr sá ert á Himnum,
helgist nafn þitt,
til komi ríki þitt,
verði vili þinn svá sem á himni, svá ok á jǫrðu,
brauð várt hversdagligt gef þú oss í dag,
fyrirgef þú oss sakir várar, svá sem ok vér fyrirgefum skuldurum várum,
ok eigi leiðir þú oss í freistni,
heldr leys þú oss frá illu!
Kanskje ogso på moderne færøyisk:
Faðir vár, tú sum ert í himlunum!
Heilagt verði navn títt;
komi ríki títt,
verði vilji tín sum í himli so á jørð;
gev okkum í dag okkara dagliga breyð;
og fyrigev okkum skuldir okkara, so sum vit fyrigeva skuldarum okkara;
og leið okkum ikki í freistingar;
men frels okkum frá tí illa.