BLÅLYS
Da jeg skulle hjem igjen i går aftes, vurderte jeg – som alltid – om det skulle være nødvendig med et toalettbesøk først. Bare for å være på sikre siden. Men tenkte som så, at: Kjøreturen tar da bare førti minutter.
MEN — halvveis fikk jeg se et hav av blålys! Og tenkte, at nå blir jeg sittende og vente her i timesvis! Det var naturligvis ikke det jeg skulde tenkt; jeg skulde tenkt at: uff, nå er det noen som har skadet seg her!
Så var det altså bare en øvelse, jeg slapp forbi med det samme.
Slikt lærer man av; heretter skal jeg nok satse på toalettbesøk før kjøreturen, enten det trenges eller ikke.
